Ulykker og forlis

 

NordstjernenSelv moderne skip med radar, peileapparater og med erfarne offiserer på vakt kunne ikke helt forskåne Hurtigruten mot ulykker. Gjennom de gode årene mellom 1945-1975 kom to skip til å gå tapt; i begge tilfeller med tap av liv.

Bergenskes Nordstjernen var natten til 22.september 1954 på vei nordover Raftsundet med 204 passasjerer ombord. Klokken 0210 kom den ut av kurs i det trange løpet og støtte mot grunnen på babord side. Bunnen ble revet opp, vann fosset inn i lasterom, innredning og maskinrommet, mens de fleste av passasjerene sov i sine lugarer. Skipet begynte å synke, mens passasjerene gikk i båtene. Fem mennesker omkom i forliset, og etter 20 minutter sank den vakre Nordstjernen på 57 meters dyp.

Den store tragedien som rammet Hurtigruten i etterkrigstiden skjedde med Stavangerskes Sanct Svithun. Forliset rammet nasjonen på en dramatisk måte, både ved at så mange omkom og fordi årsaken aldri helt ble forklart.

Fra Norges Handels og Sjøfartstidende 22.oktober 1962

Sanct Svithun var på vei nordover fra Trondheim til Rørvik søndag 21.oktober 1962, med 40 passasjerer og besetningen på 47, samt to postfunksjonærer. Den fulgte leia ut Buholmsråsa klokken 2000 og skulle være i Rørvik halvannen time senere. Den vanlige kursen ut på Folla var 342 grader i 30 minutter, og deretter skulle den legges om mot nordøst, på 35 grader. Rormannen må ha misforstått, for Sanct Svithun la om til 335 grader, - videre ut i havet.

Spørsmålet er - hvordan kunne en styremann og los unngå å oppdage feilen; de burde ha merket på skipets bevegelser i sjøen at de var på feil kurs. Litt før klokken 2100 kom kaptein Kleveland på broen, og klokken 2112 merket en at noe var galt fatt. Kursen ble lagt om til 35 grader og farten redusert til det halve. Slik gled skipet sakte forover til kl 2153, da maskintelegrafen ringte "Full".

Tre minutter senere braste Sanct Svithun på et undervannsskjær 3 sjømil sørvest for Nordøyan fyr. Bunnen i lasterommet ble revet opp, maskindørken slått inn og motoren stanset. Skipet gled over skjæret mens det ble blåst alarmsignaler i fløyten. Ankeret ble satt, og det ble sendt ut nødsignaler, både over radio og med raketter, mens folk begynte å gå i båtene. Det var surt og kaldt ute, og mange vegret seg for å forlate de varme salongene. Sakte begynte skipet å synke, og klokken 2245, da sjøen stod opp på fordekket, gikk lyset. Et kvarter senere var Sanct Svithun borte.

Etter ruten skulle skipet ha vært i Rørvik klokken 2130, og en halv time senere kom nødsignalene. En stor redningsaksjon ble straks organisert, og sørgående hurtigrute, Ragnvald Jarl, la straks ut. Men forsi skipet var ute av kurs, ble det oppgitt feil posisjon; det var ingen Sanct Svithun ved Grinna fyr. Først utpå natten kom livbåter fram til Nordøyan og kunne melde fra. 42 mennesker omkom på Folla den natten, 48 ble reddet.

Hvordan kunne erfarne folk på broen unnlate å merke at skipet gikk feil kurs i 42 minutter? Deretter må de ha forvekslet Grinna og Nordøyan fyr, fordi karakteristikkene var svært like. Men Sanct Svithuns forlis har for alltid hatt et element av det uforklarlige. De som stod på broen den siste vakten omkom alle ved forliset.

Kilde; "Hurtigruten - sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing