NOENDE

MS Nordlys (1951)

To av Bergenske gamle hurtigruteskip stod i 1945 for tur til å skiftes ut. Ved siden av felleskontraheringen i Italia, tegnet selskapet seinhøsten 1946 kontrakt på et søsterskip fra samme verft og dessuten et skip fra Aalborg Værft i Danmark. Da det siste skipet fra Italia snart etter ble kansellert på grunn av usikre forhold i landet, gikk bestillingen i stedet til verftet i Ålborg. Døpt Nordlys- et navn i Bergenskes flåte – ble skipet levert fra Aalborg Værft 12.mai 1951. Under kaptein Njål Kolbentvedt satte det først kursen mot Oslo, hvor direktør Thomas S. Falck Jr neste dag kunne presentere det for Kong Haakon, representanter for regjering, Storting og samferdselsmyndigheter. Og Nordlys representerte et nytt skritt fremover i utviklingen av hurtigruteskipene. For første gang var skillet mellom 1. Og 2.plass opphevet, idet det var arrangert en stor felles spisesal midtskips, bygget på kafeteriasystemet. Dessuten var skipets to lasterom lagt forut og betjent med kraner i stedet for konvensjonelle mastre og bommer. I det ytre innvarslet Nordlys nye linjer, en renlinjet og funksjonell konstruksjon med lav og ren profil. I Bergenskes farger, med en dominerende skorstein og de to mastene som stod plassert på overbygninger, gav Ålborg-båtene et mer moderne preg enn Italia-båtene. De fikk også ord på seg som ypperlige sjøbåter.

Nordlys var på 2162 brt og 550 tdw, med en lengde på 262 fot. Lugarene var samlet på A- ,B- og C-dekk, med en samlet kapasitet på 186 køyeplasser. Alle salonger var konsentrert på promenadedekket, bygget ut i skipets fulle bredde, unntatt 2.plass damesalong helt akter på A-dekk. I kystfart var passasjertallet begrenset til 450. Hovedmotoren var en 8-sylindret Burmeister & Wain på 2950 bhk, som gav 15,5 knop i vanlig marsjfart. For selskapet ble Nordlys faktisk noe rimeligere enn Italia-båtene og kom på 8,5 millioner kroner.

Fra Oslo stevnet Nordlys hjemover og klappet til Festningskaien om morgenen 17.mai 1951. Tre dager senere gikk den inn i Hurtigruten. Gjennom sine 32 år skulle Nordlys bli en trofast traver på kysten. At den ble lite omtalt og sjelden figurerte i avisens overskrifter er vel nettopp et uttrykk for god tjeneste. År ut og år inn seilte den etter ruteplanen, det store rotasjonsverket som Hurtigruten ble i den lange, stabile perioden fra 1950 til 1980.Gjennom sit lange liv hadde den flere generasjoner av Bergenskes erfarne hurtigruteførere. Av kapteiner med særlig lang tilknytning var B. H. Brynhildsen fra 1954 til 1959 og Kjeld Iversen fram til 1965.

30.august 1979 ble Nordlys formelt overtatt av Troms Fylkes Dampskibsselska, som hadde kjøpt Bergenskes fire hurtigruteskip for 32 millioner kroner. Med TFDS-skorsteinen og Tromsø i hekken fortsatte skipet enda noen år.

Mens den gikk i sitt siste år kom Nordlys ut for sitt mest alvorlige havari. For nordgående fra Bergen 30.mars gikk den på grunn på Vetegjøgraskjæret ved Fedje klokken 0200, med 91 passasjerer om bord. En flenge under lasterommene forårsaket kraftig lekkasje, og om ikke kystvaktfartøyet Nordsjøbas hadde kommet til med ekstra pumper kunne det gått galt. Nå ble den slept til Mellem & Karlsen for reparasjon og var først tilbake 8.juni.

Da de tre nye skipene kom i fart vinteren 1982/83 var Nordlys tid ute. 23.februar 1983 la den til kai i Bergen etter sin siste tur.

I mai 1983 ble skipet kjøpt av Johannes Klovning i Haugesund, som tok Nordlys sørover til Stavanger, hvor det lå som losjiskip under snuoperasjonen av Alexander L. Kielland – plattformen, med skorsteinen malt i nye farger: hvit med blå ringer. Senere på året ble Nordlys rapportert solgt til amerikanere for bruk som spillecasino i Vestindia, men handelen kom ikke i stand. I stedet ble den solgt i november 1983 til Torkel Alendal i Haugesund og ble slept opp til Karmsund Verft på Karmøy. Våren 1984skiftet den igjen eier, til A/S Preco i Oslo, som hadde forskjellige planer for skipet, blant annet som skoleskip i Guinea. Men Nordlys ble liggende, etter hvert nokså preget av manglende ytre vedlikehold. Først i mars 1986 kom den i bruk som losjiskip ved NUTEC-basen på Laksevå. Etter endt tjeneste her ble skipet lagt opp i Florvåg på Askøy.

Vinteren 1987/88 ble det endelig fart i prosjektene. Nordlys skulle nå inngå som midtpunkt i et kombinert konferansesenter og marina ved Akershuskaien i Oslo og ble slept til Greåker for ombygging ved Bismo Engineering. Mens det lå her, ved samme kai hvor Midnatsol hadde kantret året før, brøt det ut brann om bord 13.april 1988. Brannen satte stopper for videre planer. Skipet ble kondemnert, overtatt av Teenas A/S i Tønsberg og solgt videre til opphugging i Spania.

Under slep fra Sarpsborg til Bilbao var slepebåten og Nordlys innom Farsund, og her hadde skipet en lettere grunnberøring. Denne må etter hvert ha gitt betydelige lekkasjer, for 31.mai 1988 gikk skipet til bunns, rund 100 km nordvest av Texel.

Likevel huskes Nordlys for sin nyskapende rolle i kystfarten og sine 32 år trofast tjeneste i Hurtigruten.  Det nye TFDS-skipet fra Stralsund skal derfor føre rike tradisjoner videre.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull publishing.

Oppsummering

I Hurtigruten 1951-1983

Historie:

12.05.1951: Levert fra Aalborg Værft A/S, Ålborg, som "Nordlys" til Det Bergenske Dampskibsselskab, Bergen, bygg nr.: 91. Sertifisert for 450 passasjerer. Kapasitet: 186 køyer fordelt på to klasser.

Tonnasje: 2162 brt., 1113 nrt., og en lasteevne på 550 tdw.

Hoveddim: Loa/B/D: 252,1/40,1/20,2 (fot)

Maskineri: 8 syl. 2T B&W DM (Burmeister & Wains Maskin og Skipsbyggeri, København), ytelse 2950 bhk, fart 15,5 knop.

20.05.1951: Inn i hurtigrutefart med avgang fra Bergen.

09.1979: Solgt til A/S Troms Fylkes Dampskibsselskab, Tromsø.

30.03.1982: Grunnstøtte på Vetegjøgraskjæret ved Fedje. Bunnskade og lekkasje. Slept til Mjellen & Karlsen, Bergen for reparasjon.

08.06.1982: Tilbake i fart etter reparasjon.

05.1983: Solgt til Johannes Klovning, Haugesund. Til Stavanger som losjiskip under snuingen av borreriggen "Alexsander L. Kjelland".

11.1983: Solgt til Torkel Alendal, Haugesund og slept til Karmsund Verft.

12.1983: Overført til partrederiet Alendal (Torkel Alendal); Haugesund.

03.1984: Solgt til A/S Preco, Oslo.

1987/1988: Slept til Greåker (Sarpsborg mek. Verksted) for ombygging i regi av Bismo Engineering.

13.04.1988: Brant under ombygging til hotellskip ved Sarpsborg mek. Verksted, Greåker.

31.05.1988: Sank under slep fra Sarpsborg til Bilbao ca. 100 km nord-vest  av Texel. Mulig årsak kan være skade påført skroget ved grunnberøring ved Farsund.