NOENDE

Historien Midnatsol (1982)

Etter mange års utredninger og tautrekking mellom Departementet og selskapene ble det i november 1980 tegnet kontrakter på bygging av tre nye skip. Norsk Skipsforskningsinstitutt hadde på oppdrag utarbeidet to prosjekter i 1978, et skip på 2400 brt som Staten gikk inn for, og et større på 3900 brt som selskapene ønsket å bygge. Til syvende og sist fikk selskapene medhold, selv om det kom til å stå adskillig strid om utforming og detaljer. Staten var med i finansieringen, stilte garantier for 76 prosent av byggesummen og økte dessuten driftstilskuddet for de nye skipene.

Troms Fylkes Dampskipsselskap, som hadde kommet inn i Hurtigruten etter overtakelse av Bergenskes andel i 1979, kontraherte ved Ulstein-Hatlø AS i Ulsteinvik. 22.mai 1982 gikk skipet på sjøen, døpt Midnatsol av Elisabeth Giæver, og 26.november samme år var den klar til overlevering. I gråværet lørdag 4.desember 1982 stevnet nye Midnatsol innover Byfjorden i Bergen sammen med gamle Midnatsol, nå med romertall II tilføyet til navnet. Sjelden har to skip stått mer i kontrast, det gamle skipet med sin elegante linjeføring og det nye skipet med sine imponerende dimensjoner. Så var det også 40 års skipsteknisk utvikling mellom dem. Etter Norsk Skipsforskningsinstitutt i Trondheim overtok Skipskonsulent AS i Bergen prosjekteringen, mens arkitektfirmaet Arnstein Arneberg stod for detaljløsningen i innredingen.

Skipet var på 4131 brt, med en lengde på 108,55 meter. Det var bygget som kombinert skip, med lugarer og salonger over seks dekk i forskipet og med lastedekk akter. Det var innredet lugarer for 166 passasjerer, mens sertifikater lød på 410 i kortere innenskjærs ruter. Både salonger, spisesal og lugarer var av en standard man hittil hadde forbundet med cruiseskipene, selv om kapasiteten altså var noe mindre enn på de eldre skipene. Midnatsol hadde ved levering bygget opp panoramasalongen på øverste dekk. Et nytt trekk var den hydrauliske landgangen på B- og C-dekk og den rommelige resepsjonen.

For last hadde skipet 580 kbm kjøle/fryserom på A-dekk, med et rommelig lastedekk over. På det åpne C-dekket var det montert en 15-tonns kran og plass til 22 20-fots containere. Det hadde vært en livlig strid om skipene skulle ha hekkport eller sideport. Her seiret Departementets vilje, ut fra vurderingen at sideport passet beder i mange av de mindre havnene.

Maskineriet var to 16-sylindrete Bergen Diesel-maskiner på til sammen 6400 bhk. De drev hver sin propell, og farten kom på prøveturen opp i 19 knop. Med vanlig rutefart på 14,5-15 knop gav dette tilstekkelig margin. Baugpropeller gjorde manøvreringen lettere.

Om kvelden søndag 5.desember 1982 la Midnatsol ut på sin første rundtur. I den mørke førjulstiden fikk skipet en varm velkomst i havnene nordover. Midnatsol av 1982 var et like stor kontrast fra forgjengeren som Midnatsol av 1949 hadde vært i forhold til sin forgjenger fra 1910. Mange hadde vært skeptiske til å bruke så store skip i ruten, med stort vindfang i trange løp og i harde basketak med vinterstormene. Men det gikk bra, selv med senere innebygde brovinger.

De nye skipene hadde faktisk bare en feil: at de var for små. Det vil si, passasjerkapasiteten var for liten. Allerede sommeren 1983 var dette tydelig og i 19887 gjorde rederiet avtale med Motorenwerk Bremenhaven om å bygge på en ny passasjerseksjon. Vinteren 1988 lå Midnatsol i Bremerhaven hvor en prefabrikert seksjon ble bygget over lastedekket akter. Kranen ble byttet ut i en mindre, men det ble bygget luke i E-dekket med trunk ned til lastedekket. Skorsteinene måtte bygges høyere. Restauranten ble bygget ut med 68 nye sitteplasser, og i den nye akterseksjonen ble det innredet lugarer med 156 køyer, samt bar og salong. Hele arbeidet kom på 40 millioner kroner, og forandret eksteriøret fullstendig. Da Midnatsol 14.mars 1988 lå ved Frieleneskaien i Bergen var alle enige om at det var et imponerende passasjerskip, om enn meningene var delte i spørsmålet om påbygningen gjorde det vakrere eller verre.

Midnatsol ble som sine forgjengere en trofast sliter. Den utførte sine turer uten annen dramatikk enn det som hører den værharde ruten til. Blant de få avbrudd var utleie som hotellskip i Leith i oktober 2001.

Ved utgangen av 2000 bestilte TFDS skipet som skulle bli avløseren. Som en ny Midnatsol tok form på Fosen måtte den gamle avgi navnet, og 13.januar 2003 fikk den tilføyet tallet II. Midnatsol II seilte seilte den sine siste rundturer og kom til Bergen for siste gang 15.april. som i 1982 ble møtet mellom to generasjoner skip; av teknologi ikke så dramatisk, men kanskje like overveldende, mellom det gamle skipet på 6.000 tonn og det nye på 16.000. Mens det nye skipet dro av sted med stor oppmerksomhet, gikk Midnatsol II i all stillhet nordover til Fiskerstrand for opplag og salg. Den skulle ha mange spennende år foran seg et eller annet sted i verden.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing