NOENDE

Historien Kong Olav (1964)

Straks etter at Sanct Svitun hadde gått tapt i oktober 1962, bestilte Det Stavangerske Dampskibsselskap et nytt skip i Hurtigruten. Det falt sammen ed ny omgang fornyelser, hvor Lofoten og Barøy skulle skiftes ut, og Stavangerske sluttet seg til Vesteraalske og Ofotens og bestilte sitt nye skip hos Aker-gruppen.

Stavangerskes skip ble bygget ved Bergens Mek Verksteder i Solheimsiken. Som det første hurtigruteskip bygget her siden Midnatsol i 1910. Under vanlig festivitas ble det sjøsatt 15.november 1963 og døpt Kong Olav av Randi Gowart-Olsen. 24.april i 1964 ble Kong Olav overlevert Stavangerske og under kaptein R Ledre tatt hjem for presentasjon. 11. Mai lå den igjen i Bergen, klar til avgang ved Festningskaien for sin første rundtur.

Kong Olav  var på 2604 brt og 286 fots lengde. Innlredningen fulgte samme arrangment som lofoten, med salongene samlet på ett dekk og 1.plass utsiktssalong forut på båtdekket.

Lugarkapasiteten var på 220 køyer, fordelt på 1. Og 2. Plass. Hovedmotoren var en 7-sylindret Burmeister & Wain på 3325 bhk, lisensbygget av Akers. Under prøveturen kom farten på i 17,52 knop, mens rutefart lå på 14,5-15 knop. Som det første hurtigruteskip fikk Kong Olav baugpropell.

I eksteriør var Kong Olav et vakkert skip, med sin pynteskorstein midtskips og røykutslipp gjennom aktermasten. I Stavangerske farger fikk skipet et særpreg med sine røde striper i skorsteinen og rød-blå-hvite baugmerke.

Det kom også til å gå i ekspressruten om sommeren og fra 1968 også i seilingene til Svalbard. Våren 1978 gjorde skipet et minicruise til abredeen. Da Ledre sluttet som fører i 1971, ble stillingen overtatt av R Haug, før Arne Bondø tiltrådre i 1972. Han førte skipet i mange år, senere med Trygve Gangdal som avløser.

Da stavangerske i mars 1978 besluttet å selge skipet, var det både fordi rederiet hadde økonomiske prblemer og fordi hurtigruten ikke lenger hadde så stor betydning for hjemfylket. 11 april 1978 ble Kong Olav derfor overlevert til Vesteraalens Dampskibsselskab i stokmarknes for 17,5 millioner kroneer – en milion mer enn skipet hadde kostet som nytt. Vesteraalske blå-hvite farger endret straks skipets ytre karakter, selv om grunnstammen i besetningen fulgte med over til det nye rederitet. Våren 1986 fikk skipet en grundig modernisering. Lugarene ble oppgradert, fire nye lugarer bygget akter på salongdekket, maskineriet ble overhalt og kranen på fordekket skiftet ut. Fra januar1988 kon Kong Olav formelt inn under Ofotens & Vesteraalens Dampskibselskap, etter at selskapene var slått sammen. Igjen ble skorsteinmerket forandret til OVDS gule skorstein med rødt, hvitt og blått symbol.

En tid så det ut til at < kongen > skulle bli det siste < klassiske > hurigruteskip i OVDS-flåten. Kontraheringen av de to nye skipene ved Kværner Kleven var beregnet å avløse de aldrenen Nordnorge og Kong Olav. I mellomtiden kom sekslapet imidlertid til og overta Lofoten fra FFR. Etter gullført rundreise 30.april 1997 la Kong Olav til kai i Bergen for siste gang i Hurtigruten. 33års trofast innsats under tre rederiflagg var avsluttet.

Skipet ble forhalt i Solheimviken, til det samme sted den var bygget. Det var solgt til thailandske kjøpere, hotellgruppen Andaman Club Co Ltd i bangkok. Den hvite diamanten i skorseinen ble overmalt og skipet ble omregistrert til Honduras-flagg med san Lorenzo som hjemsted. Om morgenen 2.juli satte det kursen sørover, fremdeles under sitt gamle navn. Planene var å anvende skipet til 2-3 dagers cruise for dykkere og andre turister melle Phuket og Similan Islands i Anadaman-havet på vestkysten. Her var turistsesongen fra oktober til april, meningen var å bruke skipet uten andre vesentlige endringer enn installasjon av air-condition. Etter alt å dømme kom skipet ikke i fart med det første; 17. Februar 1998 ble den observert i flytedokk i Bangkok. Prosjektet ble imidlertid rammet av Asia-krisen som spilte seg ut dette året, med store negative virkninger for reiseliv og feriesteder. Dette var trolig grunnen til at kong olav etter dokksetting ble lagt opp i Ranong Anchorage sør i thailand. Skipets klasse i Det Norske Veritas løp ut, uten at nye prosjekter for bruk le realisert. Slik har Kong Olav ligget i fem år, og sjangsene for en videre karriere må synes små.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1964-1997

Historie:

05.1964: Levert fra Bergens mek. Verksteder, Bergen, som "Kong Olav" for Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger,  bygg nr:433. Sertifisert for 700 passasjerer i innenskjærsfart, og 510 i liten kystfart, samt 186 i internasjonal fart. Kapasitet: 218 køyer. Pris 16,5 mill Nrk.

Tonnasje: 2604 brt., 1345 nrt., samt en lastekapasitet på 25000 kub.fot

Hoveddim: Loa/B/D 286,8`/43,6/22.0

Maskineri: 7 syl 2T B&W DM (Lisens bygd ved Akers Verft, Oslo), ytelse 3325 bhk ved 200 o/min, fart 17,5 knop.

Baugthruster: 1 stk Liaaen fabr. ytelse 400 hk.

1964: Inn i regulær hurtigrutetrafikk Bergen - Kirkenes - Bergen.

1968/72: Ekspressrute med avstikker til Svalbard.

04.1978: Solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab, Stokmarknes. Skorsteinen malt om i VDS farger, prs 17,5 mill Nrk.

1981: Oppretting av hovedmotor.

3.1986: Oppgradering av 23 lugarer samt fellesrom. Pris 3,75 mill Nrk.

20.04.1987: Grunnstøtte i Rørvik. Årsak "black out" stromfors.

01.1988: VDS fusjonerer med ODS, og blir OVDS - Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab, Narvik, skorteinen malt i OVDS farger.

31.07.1994: Grunnstøtte i Florø. Stor skade.

30.04.1997: Ut av hurtigrtefart i Bergen ved levering av "Nordnorge".

02.07.1997: Skipet solgt til Andaman Club Co Ltd i Bangkok, og satte kursen sørover med samme navn.

2006: Fremdeles i fart.