NOENDE

Historien Hadsel

Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap ble sterkt rammet av krigshandlingene i 1940. Selskapet mistet sine tre beste skip, Dronning Maud og Prins Olav under felttoget i Nord-Norge og Prinsesse Ragnhild i oktober. Da også Sigurd Jarl var senket, stod Nordenfjeldske tilbake med gamle Kong Harald og reserveskipet Erling Jarl. Det ble derfor nødvendig å leie inn skip, i første omgang Stavangerskes Ryfylke, selv om selskapet også gikk radikalt inn for å skaffe ny tonnasje.

I april 1941 kom et nytt skip inn i ruten for Nordenfjeldskes regning, lokalbåten Hadsel, leiet fra Vesteraalens Dampskipsselskap. Dette var en ny båt, levert fra Moss Værft & Dokk i oktober 1940, beregnet for lokalruter i Lofoten og Vesterålen. Selv om den ikke var mer enn 406 brt og på 145 fots lengde, kom lille Hadsel til å gjøre god nytte for seg i både lokalfart og i Hurtigruten.  Den var av den vanlige typen av større norske lokalskip, med to dekk, lasterom forut og akter samt en del lugarer. Men den var blant de første motordrevne i sin størrelse, med en 6 – sylindret MAN på 540 bhk, som gav 11 – 12 knop. Som første skip på kysten hadde Hadsel Ka-Me-Wa vridbar propell. Som må ha vært et stort fremskritt.

Hadsel kom inn i Hurtigruten nord for Trondheim da krigshandlingene for alvor begynte å melde seg på kysten. Høsten 1941 ble krigsfaren på Finnmarkskysten akutt, og i september ble Hadsel som siste ordinære hurtigruteskip ekspedert i Kirkenes. Fra nå av ble Tromsø det nordlige endepunkt. Fram til høsten 1994 gikk båten jevnt mellom Trondheim og Tromsø. På grunn av oljemangel ble den så lagt opp i Mosjøen og lå her gjennom den siste dramatiske sluttfasen av krigen. Ved kapitulasjonen i mai 1945 kom den igjen til Stokmarknes.

Hadsel var ett av tre skip som Vesteraalske hadde til rådighet da Hurtigruten kom i gang igjen sommeren 1945. Til å begynne med var det fortsatt strekningen Trondheim – Tromsø som hadde prioritet, og erstatningsruten på Finnmark fortsatte derfor en tid. En liten milepæl var det derfor da Hadsel som første ordinære skip 15. November 1945 gikk fra Trondheim i direkte rute til Kirkenes.  Over vinteren fram til 26. April 1946 gjorde Hadsel en ukentlig rundtur mellom Tromsø og Kirkenes som en forlengelse av Hurtigruten.

De følgende år seilte skipet periodevis i ruten som avløsningsskip, som vintrene 1947/48 og 48/49 gikk den fast mellom Trondheim og Kirkenes. I sommermånedene 1949 og 1950 underholdt Hadsel en ekspressrute mellom Mosjøen, jernbanens endepunkt, og Honningsvåg. Vinteren 1949/50 var den tilbake i Hurtigruten, og la ut på sin siste ordinære rundtur fra Bergen 31. Mars 1950. Ved levering av Vesterålen i mars 1950 kunne Hadsel omsider settes inn i lokalrutene den opprinnelig var ment for. Nå ble den også avløst av Alta og Salten som avløsningsskip.

Det var under lokalrute i Lofoten at Hadsel 29. Januar 1958 gikk på grunn ved Nakkmean i dårlig vær og sterk strøm. Bunnen ble revet opp under maskinrommet, de 20 passasjerene og besetningen på 26 måtte gå i livbåtene. Skipet gled av og sank i løpet av tre kvarter.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1941-1950

10.1940: Levert fra Moss Værft & Dokk, som "Hadsel" for Vesteraalens Dampskibsselskab, Stokmarknes, bygg nr.: 80. Bygget for lokalrutene i Lofoten og Vesterålen.

Tonnasje: 406brt., 198 nrt.

Hoveddim. Loa/B/D 136,0/25,1/15,4 (Fot).

Maskineri: 6 syl. 4T DM (MAN AG Hamburg), ytelse 540 bhk, fart ca 11-12 knop.

1940: Inn i lokalrutene i Lofoten og Vesterålen.

04.1941: Chartret av Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Trondheim, og satt inn i hurtigrutefart.

1941-1944: I hurtigrutefart Trondheim - Tromsø T/R.

1944: Lagt opp i opplag i Mosjøen pga. oljemangel.

15.11.1945: Første ordinære hurtigruteskip som anløper Kirkenes.

1946-49: Periodevis som avløserskip i hurtigruten.

1949-50: I sommer månedene i rute Mosjøen - Honningsvåg.

1949-50: I hurtigrutefart på vinteren.

31.03.1950: Ut fra Bergen i siste ordinære hurtigrutetur ved leveringen av "Vesterålen".

1950: Inn i lokalruter i Lofoten og Vesterålen.

29.01.1958: Grunnstøtte ved Nakkmean rett etter avgang Mølnarodden for Bodø med post og passasjerer. Bunnen ble revet opp under maskinrommet. De 20 passasjerene og besetningen på 26 måtte gå i livbåtene. Skipet gled av å sank i løpet av 15 min.