NOENDE

Historien Erling Jarl

I Hurtigrutens historie står 5.september 1949 som en milepæl. Denne dagen gikk Erling Jarl fra Trondheim i nordgående rute som det første av de nye hurtigruteskip bestilt etter krigen. Skipet representerte den nye tid, et konkret uttrykk for fremskritt i kontrast til små aldrende erstatningsskip. Dette var den nye tid, et skip på høyde med- eller endog bedre enn Prins Olav fra 1937.

I 1945 var de fire store selskapene Bergenske, Nordenfjeldske, Vesteraalens og Stavangerske blitt enige om å bygge en felles type hurtigruteskip. Konstruksjonen som ble endelig approbert av samferdselsdepartementet bar tydelig preg av sitt bergenske opphav, og kontrakter for fire skip ble inngått i november 1946 ved Cantieri Riuniti dell`Adratico i Ancona. Dette italienske vekstedet kunne tilby både laveste pris og en tidlig levering, men det oppstod snart uoverensstemmelser over finansieringen. De norske selskapene måtte derfor strekke seg langt for i det hele å få skipene ferdige, og da de omsider kom, kostet de 30 prosent mer enn avtalt.

Ved loddtrekning ble det bestemt at det første skipet skulle leveres til det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Skipene ble bygget ved siden av hverandre på parallelle beddinger og ble gjort nesten helt ferdige før sjøsetning. Døpt med det tradisjonsrike navnet Erling Jarl av Brynhild Lysholm ble det første levert 15.august 1949. Dagen etter satte det kursen vestover under kommando av kaptein Paul Holm, og etter å ha bunkret i Gibraltar gikk det direkte til Trondheim, hvor det klappet til kai 28.august.

Som Erling Jarl stevnet nordover denne høstdagen i 1949, kunne en ikke annet enn å være imponert over skipet, dets størrelse og standard. 2098 brt og 500 tdw var tonnasjen, skroget var 268 fot langt – riktignok ikke fullt så stort som Prins Olav i sin tid. Det hadde tre gjennomgående dekk, med innredning for 1.plass midtskips og 2. Akter. Salongene var nå løftet opp der det som engang hadde vært promenadedekket. Særlig var 1.plass salong i forkant av overbygningen vakre og smakfulle, mens spisesalen lå midtskips og 2.plass salonger i dekkhuset akter.  De fleste lugarene var nå samlet på B- og C-dekk, med 77 køyeplasser på 1. Og 108 på 2.plass, alle med varmt og kaldt vann. I korte innenskjærs ruter hadde skipet sertifikat for 575 passasjerer.

Maskinen var en 8-sylindret Fiat på 2500 bhk, som gav 15 knops rutefart. Vridbar propell av Ka-Me-Wa fabrikat gav en helt ny manøvreringsevne, selv om tradisjonelle prosedyrer ved anløp under vanskelige værforhold fortsatt kom vel med. Nordenfjeldske måtte betale hele 9,6 millioner kroner for skipet.

På sin første tur erobret Erling Jarl ”Vestfjordens Blå Bånd”, strekningen Bodø – Svolvær gikk unna på 3 timer og 35 minutter, mot Prinsesse Ragnhilds gamle rekord på 3 timer og 44 minutter. Likevel fikk ikke Erling Jarl lenge være flaggskipet i Nordenfjeldskes hurtigruteflåte. Allerede i 1960 var den blitt eldst i laget og fra 1964 også det eldste skip i ruten.

Mens skipet lå ved kai i Bodø 8.januar 1958 brøt det ut brann akter på 2.plass. Under den kraftige røykutviklingen mistet 14 passasjerer livet. Etter dette ble brannsikkerheten ofret spesiell oppmerksomhet, og under reparasjonen på Trondhjems Mek Verksted ble alle lugarene på B-dekket demontert og nye bygget av brannhemmede materialer. Samtidig ble nødutgangene forbedret, og 2.plass røkesalong ble bygget helt ut i borde, slik at plassen ble bedre. 12.mars gikk skipet inn i sørgående rute. Senere ble de andre Italia-båtene forandret etter erfaringene fra Erling Jarl.

Skipet var i 1971 ute for to uhell. 8.februar grunnstøtte den i Risøyrenna og måtte gå til Harstad for reparasjon. Utpå høsten, 20.november kom den borti en grunne ved Ørlandet og fikk såpass lekkasje at den måtte slepes tilbake til Trondheim for reparasjon. 17.august året etter gikk den på grunn i Raftsundet og satt seg godt opp i land. Passasjerene ble evakuert til Svolvær med Elieser og Strønstad, mens bergingsbåten Sterkoder kom til og fikk skipet flott og assistert til Harstad for reparasjon.

Tross den tragiske brannen i 1958 og posisjonen som rutens eldste skip, kom Erling Jarl til å være et populært skip blant de reisende. Velholdt og vakkert, med Nordenfjeldskes farger og atmosfære, ble 30-årsdagen feiret i august 1979. 11.august la den ut fra Skoltegrunnskaien i Bergen på selve  jubileumsturen og ble hilst med hornmusikk og stort fremmøte langs ruten. Kaptein Erling Karlsen hadde da først skipet siden 1973.

Men en brå slutt ventet Erling Jarl. For nordgående med 46 passasjerer om bord torsdag 13.mars 1980 klokken 0230 gikk den på grunn ved Brattholmen lykt i Steinsundet i Solund i tett snøtykke. Skipet fikk en flenge langs babord side, og også propellen ble skadet. Med store lekkasjer trengte skipet assistanse for å komme seg til Bergen. Etter at lasten var losset, bar det til BMV i Laksevåg for dokksetting og inspeksjon. Det viste seg at skipet hadde betydelige bunnskader, med skjevheter i akterskipet og at selve propellanlegget var ødelagt. Skadens omfang førte til kondemnering.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab kjøpte imidlertid skipet tilbake fra assurandørene, og i mai 1980 ble Erling Jarl slept til Trondheim for å tjene som hotellskip. Tross adskillig interesse fra både fjern og nær, ble skipet i januar 1981 solgt til KS Oslo Carriers Ltd AS i Oslo for 1,5 millioner kroner og slept til Mandal. Det var meningen å bruke det som hotellskip, men problemene tårnet seg opp, og etter ett år ble skipet og selskapet overtatt av Parley Augustsson AS for 1 million kroner og omdøpt Balder Earl. Etter langvaring opplag i Grimstad ble skipet i januar 1985 solgt til opphugging i Belgia.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing.

MS Erling Jarl (LNXC)

I Hurtigruten 1949-1980

15.08.1949: Levert av Cantieri Navali Riuniti, Ancona, som "Erling Jarl" for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Trondheim, bygg nr.: 229. Døpt av Brynhild Lysholm. Sertifisert for 575 passasjer. Køyekapasitet 77 passasjer på 1. plass, 108 passasjerer på 2. plass. Pris 9,66 mill. Nkr.

Tonnasje: 2098 brt., 1086 nrt., og en lasteevne på 500 tdw.

Hoveddim: 268,8/41,0/14,2 (Fot).

Maskineri: 8 syl. 2T EV Fiat Diesel motor (SA Fiat S.G.M., Torino), ytelse2500 bhk, fart 15 knop.

05.09.1949: Inn i hurtigruten for nordgående Trondheim som det første nybygde hurtigruteskipet etter krigen.

08.01.1958: Ved kai i Bodø brøt det ut brann akter på 2. plass. Under den kraftige røykutviklingen omkom 14 passasjerer. Brannen forårsaket stor oppmerksomhet blant folk. Under reparasjonen ved Trondheims mek. Verksted ble alle lugarene på B- dekket demontert og bygget nye brannhemmende lugarer. Nødutgangen akter på 2. plass ble gjort bedre, og røykesalongen ble bygget helt ut i skutesiden, slik at plassen ble større.

12.03.1958: Skipet inn i hurtigrutefart igjen.

17.08.1972: Grunnstøtte i Raftsundet. Passasjerer sendt til Svolvær med "Elieser" og "Strønstad". Trukket av grunnen av "Sterkoder". Til Harstad for reparasjon.

24.08.1972: Inn i rutetrafikk på nord fra Bodø.

13.03.1980: Grunnstøtte ved Brattholmen i Ytre Steinsund, i tett snøtykke. Slept av, og slept til Bergens mek. Verksted, Laksevåg, for dokksetting og inspeksjon. Skipet hadde betydelige bunnskader, med skjevheter i akterskipet og at selve propellanlegget var ødelagt. Skadene var så store at skipet ble erklært kondemnert.

1981: Solgt til K/S Oslo Carriers Ltd. (A/S Norwegian Shipmanagement, Oslo), for 1,5 mill. Nkr.

04.1981: Slept til Mandal og lagt opp.

01.1982: Disp. overtatt av Parley Augustsson Management A/S Høvik/Trondheim for 1 mill Nkr. Omdøpt "Balder Earl".

1984: Disp. overtatt av Balder Management A/S, Sandvika/Trondheim.

01.1985: Solgt til opphugging i Belgia.