NOENDE

Historien Barøy (1952)

Etter krigen hadde Ofotens Dampskibsselskab i Narvik mistet sin plass i Hurtigruten fordi det ikke hadde noe passende skip å sette inn. Selskapet gav likevel ikke opp og prøvde flere ganger å komme med i ruten, men lenge uten hell.

Nordlandsbanen var i 1940 blitt fullført nordover til Mosjøen, og like etter krigen kom de store ruteselskapene i Nord-Norge, Saltens Dampskibsselskab, Ofotens Dampskibsselskab og Finnmarks Fylkesrederi til enighet om å opprette en regional hurtigrute fra Mosjøen via byene nordover til Hammerfest. Det ble bygget flere store passasjerskip, som Sørøy, Alta og Salten, og Ofotens bestilte i juni 1951 et skip fra Drammens Slip & Verksted.

21.februar 1952 ble skipet levert som Barøy, oppdøpt etter selskapets første skip. Den minnet mye om Italia-båtene, men var mindre, på 700 brt og 178 fots lengde, bygget med to gjennomgående dekk, flushdekket med overbygning midtskips og akter. 1.plass innredning var midtskips med lugarer for 26 passasjerer og 2.plass akter hadde 24 køyeplasser. Sertifikatet i kystfart var for 250 passasjerer. En 6-sylindret Atlas Diesel utviklet 870 bhk og gav 13,5 knops marsjfart. Byggesummen løp opp i 4,3 millioner kroner.

Ved levering fikk Ofotens forespørsel fra Bergenske om å seile noen rundturer i Hurtigruten som avløsningsskip. Deretter kom den en tid inn i ruten Mosjøen –Narvik – Hammerfest, inntil selskapet sommeren 1953 fikk forespørsel fra Departementet om å sette skipet inn i Hurtigruten, riktignok på midlertidig basis. Ofotens slo til, og 4.september 1953 gikk Barøy fra Bergen i sin første regulære hurtigruteseiling for selskapets regning. Barøy ble det fjortende skipet i Hurtigruten, og den gjorde det nå mulig å gjennomføre daglige avganger fra Bergen.

Det skulle bli Barøy som foretok det historiske siste anløp av Narvik og Lødingen i sørgående rute 13.mai 1954, før seilingene gjennom Tjeldsundet ble avviklet.

Det viste seg snart at Barøy hadde for liten kapasitet. I desember 1955 kom den til BMV Laksevåg for å bygges om. Da den kom i fart i april 1956 var den blitt 30 fot lenger og tonnasjen hadde steget til 860 brt. Lasterommet var blitt større, og lugarkapasiteten ble nå 98 køyeplasser. Barøy forsvarte sin plass ved siden av de større og raskere skipene, men måtte regne kortere liggetid og hurtigere manøvrering til og fra kai.

Også Barøy var ute for sine hendelser. I april1959 fikk den maskinskade for nordgående og ble slept til Harstad. Der kom selskapets lokalbåt Skogøy til og tok over passasjerer og last og fullførte turen til Kirkenes. Barøy selv måtte slepes til Trondheim på verksted.

Etter at Nordlandske og Skjerstad forsvant fra Hurtigruten i 1958, fattet Ofotens nytt håp om en fast plass i ruten. Ved fornyelsen av kontraktene fra 1.januar 1963 nådde selskapet sitt mål og fikk tillatelse til å sette inn et nytt skip. I juni 1964 ble Barøy pensjonert fra Hurtigruten. En helhjertet innsats fra besetning og rederi hadde gjort det mulig for det lille skipet å holde en stram ruteplan gjennom elleve år. Nå gikk kaptein H.Waagønes og besetningen over til større forhold, nybygningen Nordnorge, som nå lå klar ved Akers.

Barøy ble kort etter levert til Birger Svendsen & Sønner AS i Fredrikstad for 2 millioner kroner, og satt inn i rutefarten over Skagerrak. Rederiet prøvde å utvikle helårsturer, med avgiftsfritt salg av alkohol en vesentlig del av trafikkgrunnlaget. I 1964 seilte Barøy således både mellom Arendal og Lysekil og Marstrand, med retur. Rederiet hadde satset på en bilferge, og i oktober 1966 ble Barøy solgt til myndigheten på Gilbert og Ellis-øyene i Stillehavet for 92.000 pund, tilsvarende 1.850.000 kroner. Ved Smith’s Dock Co i Middlesbrough ble det bygget om til skoleskip Teraka, før det satte kursen for Stillehavet.

Dessverre fikk skipet et kort liv der ute. Antagelig som følge av maskinskade ble det kondemnert og senket 19.juni 1973 like nord for Betio-fyret ved Tarawa på Gilbert-øyene.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1952/1953-1964

Historie:

04.06.1946:  Kontrakt inngått mellom Trondheims Mek. Verksted og Ofotens Dampskibsselskab, Narvik. Beregnet pris 2,3 mill Nkr.

21.02.1952: Levert fra verkstedet til Ofotens DS, Narvik, som bygg nr 244, og satt inn i ruten Mosjøen Trondheim. Pris 4,8 mill kr.

Passasjerkapasitet: 250 med 50 lugarplasser.

Tonnasje: 700 brt., 340 nrt.

Hoveddim: Lpp/B/D: 156`-0"/28`-0/11`-6" (Fot)

Maskineri: 1 stk. Atlas Polar dieselmotor, 1190 bhk., ca 14 knops fart.

03.1951: Sjøsatt og døpt "Barøy".

4.1952: Midlertidig innsatt i hurtigruten Bergen - Kirkenes - Bergen, (Mens Det Bergenske DS hadde noen av sine hurtigruteskip på verksted.).

04.09.1953: Første gang inn i regulær hurtigrutefart.

1955/56: Forlenget 30 fot ved Bergens Mek. Verksted, Bergen.

16.08.1960: Gikk pågrunn i havna i Honningsvåg. Årsak svikt i KA-ME-WE anlegget, slik at når kapteinen slo full fart akterover skjedde det ingen ting. Kjørte baugen inn i et mekanisk verksted i Honningsvåg. Skipet ble tatt ut av rute og måtte gå på verksted for reparasjon.

1962: Flere motorhavari.

5.1964: Utleid til Skipsreder Eilertsen, Oslo, for fart på Skagerakk..

8.1964: Solgt til Birger Svendsen & Sønner A/S, Fredrikstad, og utled til skipsreder Fredriksen for samme fart.

1965: Tatt tilbake av ODS p.g.a. manglende betaling.

1966: Solgt til Gilbert og Ellisøyene i Stillehavet til en pris på GBPn95.000,-. Tenkt brukt som skoleskip. Navet endret til "Teraka",

19.06.1973: Rapportert sunket ved Tarawa på Gilbertøyene etter maskinhavari.