NOENDE

D/S Sirius

I desember 1893, da Richard With og Vesteraalen var i ferd med å vise at det virkelig gikk an å gjennomføre ruten vinterstid, tok dampskibskonsulent Gran ny kontakt med Bergenske og Nordenfjeldske. Selskapene hadde sine interesser å forsvare i Nord-Norge og kom snart til enighet om en 4-årskontrakt, til tross for Vesteraalens protester.

 

Bergenske og Nordenfjeldske ble enige om å dele kontrakten for en ukentlig rundtur Trondheim-Tromsø om vinteren og til Hammerfest i sommertiden, og de aktet å drive ruten alternerende ett år hver. Det Bergenske Dampskibsselkab var først ut og valgte ett av sine bedre skip, den ni år gamle Sirius.

 

3.juli 1894 gikk Sirius nordover for å settes inn i ruten fra Trondheim. Det var noe større enn Vesteraalen, en stormdekker på 877 brt, levert i april 1885 fra Flensburger Schiffbau Gesellschaft i Flensburg. Passasjerinnredningen var delt i tre klasser, med lugarer for 24 reisende på 1.plass, 22 på 2. og 24 på 3.plass. De fleste lugarer og salonger lå på hoveddekket, med lasterom både foran og aktenfor maskinrommet. Maskineriet var en 2-sylindret compound dampmaskin på 700 ihk med kullfyrte kjeler. Rutefart var omkring 10 knop.

 

Selskapet hadde en stab av dyktige offiserer som også klarte de nye utfordringene. Ruten var lagt opp med avganger fra Brattøra hver torsdag kl 0800, mens Vesteraalen hadde avgang om søndagen. Sirius klarte seg godt i Hurtigruten, inntil Nordenfjeldske overtok seilingene fra 1.juli 1895. Sirius ble da avløst av Olav Kyrre og ble igjen satt inn i stamruten mellom Hamburg og kysten fra Kristiansand til Vadsø.

 

Sirius kom til å tjene Bergenske lenge og trofast. Den hadde vært blant selskapets første skip spesielt utstyrt for turisttrafikken, samtidig som det mesteparten av året skulle seile med gods og passasjerer i vanlig rutefart.

I likhet med andre av Bergenskes skip, som Nordstjernen, Capella, Neptun og andre, ble den hver vår tatt ut av rute for en grundig utluftning, rengjøring, maling og utrustning til turistsesongen. I 1896 fikk skipet lagt inn elektrisk lys, og i 1908 ble skipet gjenstand for en grundig ombygging ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen, der skroget ble forlenget fra 191 til 207 fot og det ble installert ny triple ekspansjon maskin på 950 ihk. Etter denne ansiktsløftingen kom skipet til å seile i flere av selskapets ruter, både på kysten og en tid i Islandsruten. I 1927 mistet det sine passasjerlugarer og ble fra nå av brukt som lastebåt i godsruten mellom Oslo og Finnmark.

 

Ved krigsutbruddet i april 1940 var Sirius i Nord-Norge. Den kom nå til å gå i forsyningsfarten nord for kampsonen, men tyske fly gjorde trafikken utrygg. 18.mai var skipet på vei fra Tromsø til Risøyhamn for å hente biler som var rekvirert til styrkene på Helgeland, da det sent på kvelden ble angrepet av et tysk fly.

Utenfor Finnlandsnes på nordspissen av Dyrøy fikk det to treffere, en forut og en midtskips, som gjorde det av med skipet. Syv av besetningen ble drept, mens folk fra land fikk reddet elleve mann som klamret seg til vrakgods.

 

Kilde ”Hurtigruten – sjøveien mot nord” Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1884-1940

Historie:

02.1885: Levert fra  Flensburger Schiffbaugeschellschaft, Flensburg, som "Sirius" til Det Bergenske Dampskibsselskab, Bergen, bygg nr: 76. Køyekapasitet: 24 på 1. plass, 22 på 2. plass, og 24 på 3. plass.

Tonnasje: 962 brt., 569 nrt., og en lasteevne på 820 tdw.

Hoveddim: Loa/B/D: 191,5/28,8/20,1 (fot).

Maskineri: 2 syl. Comp. dampmaskin (FSG), ytelse 150 nhk.

03.07.1894: Inn i hurtigrutetrafikk.

1896: Fikk innlagt elektrisk lys.

1908: Nytt hovedmaskineri: 3 exp. dampmaskin (Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri, Bergen.) ytelse 950 iHK, samtidig forlenget til 207 fot.

1927: Ombygget til lastebåt. Innsatt i godsruten Oslo - Finnmark.

18.05.1940: Bombet i senk av tyske fly ved Finnlandsnes, på reise Tromsø - Risøyhamn med forsyninger til de norske tropper i Nord-Norge.  De overlevende ble beskutt med maskingevær og 7 mann omkom.