NOENDE

Historien Sanct Svithun

Det Stavangerske Dampskipsselskap kontraherte i 1926 sitt første rene hurtigruteskip til avløsning for Kong Haakon. Siden selskapet kom med i ruten i 1919 hadde det ønsket et spesialskip, og International Shipbuilding & Engineering Co Ltd i Danzig- det nåværende Gdansk- fikk bestillingen.

Med navn etter Stavangers skytshelgen gikk skipet prøvetur som Sanct Svithun 30. Juni 1927 . det var på 1375 brt og 734 tdw, med skroglengde på 225 fot. I likhet med Dronning Maud hadde Sanct Svithun ordningen med to klasser, 1. Plass midtskips og akter med 82 køyplasser og 3. Plass i forskipet med 100. Maskinen var en Lentz dobbel compound- maskin på 1650 ihk, for øvrig den første om bord i noe norsk skip. Kjelene var kullfyrte, og farten beregnet til 14 knop. I forhold til de øvrige skip i ruten skilte Sanct Svithun seg ut med uvanlig stor spring i dekkslinjen, mens overbygningen var stor og kompakt med et stort promadedekk. Helt forut på promendedekket var det innredet utsiktssalong, med bro og bestikklugar over. Det skulle bli et populært skip blant de reisende og særlig kjent som en god sjøbåt. Selve arrangementet viste seg så vellykket at Stavangerske to år senere fikk bygget to mindre utgaver til Kystruten, Kronprinsesse Märtha og Rogaland.

Under de arktiske ekspedisjoner i 20- årene kom ofte hurtigruten i brennpunktet. I juni 1928 drog således polflygerne Wilkins og Eielson med Sanct Svithun fra Tromsø til Bergen og ble møtte med begeistring i by etter by. Men slike eventyr var rutens solside. Oftest var det helt andre krav og utfordringer som skulle møtes i vinterhalvåret.

9.april 1940 lå Sanct Svithun ved verksted for sin årlige dokksetting, mens ruten ble opprettholdt av Kong Haakon. Derfor slapp skipet velberget fra krigshandlingene i 1940, og kom inn igjen i ruten utpå sommeren. Kaptein Samuel Alshager, som hadde ført skipet siden 1928, stod fortsatt om bord etter som farene bygget seg opp langs kysten.

30.september 1943 var Sanct Svithun for sørgående rundt Stad i sørvestlig kuling. Seks britiske fly oppdaget skipet ved 1845-tiden og gikk til angrep med bomber og maskingevær. Sanct Svithun ble truffet av en bombe i forkant av skorsteinen, maskintelegrafen ble satt ut av spill, og skipet kom i brann. Kaptein og los styrte innover for om mulig å sette skipet på grunn. Det lykkes å sette det fast på Kobbeholmen, mens sjøen brøt rundt det brennende skipet. Folk fra Ervik ytterst på Stadlandet kom til og fikk reddet 75 eller 76 personer fra vraket i den frådende sjøen. Tallene er ikke helt sikre, men 19 av besetningen, 22 eller 26 av passasjerene og 10-12 tyskere omkom. Vraket gled senere av, drev utover og gikk så til bunns.

Sanct Svithun vil alltid bli husket for forliset og redningsdåden ytterst på Stadlandet. Skipets klokke ble reddet – det henger i tårnet i den lille kirken i Ervik.

 

Kilde; "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1927-1943

Historie:

01.07.1927: Levert fra The International Shipbuilding & Engineering Co. Ltd., Danzig, som "Sanct Svithun" for Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger, bygg nr.: 46. Kapasitet: 182 køyer fordelt på to klasser (1. og 3.)

Tonnasje: 1376 brt., 778 nrt., og en lasteevne på 734 tdw.

Hoveddim: Loa/B/D: 236,0/35,2/21,3 (fot).

Maskineri: 4 syl. Comp. (Int. SB & E Co.), ytelse 242 nhk, 1650 ihk, fart 14 knop.

1927: Insatt i hurtigrutefart.

30.09.1943: Angrepet av britiske fly utenfor Stadt i sørgående hurtigrute. Fartøyet fikk flere fulltreffere og kom i brann. Ble landsatt ved Kobbholmen utenfor Ervik, der skipet ble stående med akterenden under vann.24 norske passasjerer, 19 av besetningen og ett ukjent antall tyskere omkom.