NOENDE

Richard With

Det vakte stor indignasjon i Nord-Norge da kontrakten for den fjerde ukentlige Hurtigrute-seilingen i 1907 ble tildelt Bergenske og Nordenfjeldske. Vesteraalens Dampskibsselskab hadde tilbudt å sette inn kystruteskipet Andenæs som skulle avløses av et nybygg. Men avslaget til tross besluttet Vesteraalske å kontrahere et nytt skip til avløsning for gamle Vesteraalen. Det ble bygget ved Trondhjems Mek Verksted og lå klart  24.juni 1909, døpt Richard With.

Med Richard With fikk vesteraalske det flotteste og største skip i ruten, 905 brt og med en lengde på 193 fot. Skipet var bygget etter Richard Withs konsept, beregnet på værhard tjeneste og var samtidig et vakkert skip med skarpe linjer loggende master og skorstein som gav inntrykk av god fart.

Lasterommene lå begge forut slik promenadedekket strakte seg fra brofronten til hekken.  I dekkshuset midtskips var det innredet postlugar og lugar for kapteinen, med  1. plass røkesalong og musikksalong akter.  Damesalongen på  1. Plass og spisesalen for 60 personer lå på hoveddekket.Innredningen var ellers lugarer for 40 passasjerer på  1. Plass akter, 22 på  2. Og  39 på 3. Plass forut.

Sertifikatet for kystfart lød på 300 passasjerer. Lasterommene var isolert for føring av ferskfisk. Triple ekspansjonsmaskinen utviklet 1150 ihk, som gav 12 knops fart i rute. Under kaptein F O Hegge kom skipet nå inn i ruten fra Trondheim til Tromsø, og like til Hammerfest i sommer-tiden.

Som ny var Richard With hvit med brunmalte og panelte dekkhus. Etter Første verdenskrig valgte vesteraalske å gjøre som de andre selskapene og male skrogene svarte med hvit overbygning. Den femte kontrakten ble tildelt Vesteraalske i 1911, og richard with ble nå overført til langruten Bergen-Vadsø, fra 1914 like til kirkenes. Året etter kom den nye Finnmarken, slik at selskapet hadde tre skip i ruten.

Richard With fikk en lang og trofast tjeneste, ikke helt uten dramatiske hendelser.  23.februar 1913 gikk den på land ved Gibostad, 8.juli 1919 grunnstøtte den ved Rognvær i Hordaland og i august 1938 mistet den propellen på Østhavet og måttte slepes tilbake til Trondheim.

9.april 1940 var Richard With i Nord-Norge og kom etter noen uker inn i en improvisert rute fra Mosjøen og nordover. 5.mai ble den angrepet av tyske fly utenfor Mohavn på Dyrøy og ble satt på grunn for å redde liv, heldigvis uten treffere. Den ble senere brakt flott og reparert i Trondheim.

Høsten 1941 førte krigshandlingene i Murmansk-fronten igjen skipene inn i ildlinjen. Richard With var i østgående rute da lastebåten Ottar Jarl ble senket ved Omgang 12.september, og den fikk da ordre om å snu i Honningsvåg. Etter å ha losset, la den om morgenen 13.september ut på vei vestover. Like ved Rolfsøy mellom Honningsvåg og Hammerfest ble den truffet av en torpedo i akterkant av maskinrommet. I løpet av 50 sekunder var skipet borte – sammen med 71 passasjerer og 28 av besetningen. Fiskebåten Skolpen kom til og plukket opp de overlevende, 29 norske og 3 tyske. Richard With skrev derved sitt navn i krigshistorien.

 

Kilde; ”Hurtigruten-sjøveien mot nord” Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1909-1941

Historie:

6.1909:  Levert fra Trondheims mek. Verksted til Vesteraalens DS, Stokmarknes, som bygg nr: 136.

Tonnasje: 905 brt, 542 netto, lasteevne 450 tdw.

Hoveddim: Loa/Br/d: 205`1/29/16`-1/4(fot).

Maskineri: Trippel exp. dampmaskin på 1066 iHK,196 NHK (TMV), ca 13 knops fart.

Passasjerkapasitet: 300.

23.02.1913: Havari Gibostad.

08.07.1919: Grunnstøtte på ett undervannskjær ved Ronglevær.

18.08.1938: Mistet propellen på Øst-Finnmark. Slept fra Honningsvåg til Trondheim av Bergingsfartøyene "Janson" og "Traust".

13.09.1941: Torpedert og senket av den britiske ubåten "Tigris", i pos. 70.50 N, 23,57 Ø sør for Rolvsøy. 71 passasjerer og 28 besetningsmedlemmer omkom. 13 personer ble reddet. I alt omkom 99 personer.

Link til sjøforklaringen ved Richard Withs forlis.