NOENDE

Historien Prinsesse Ragnhild

Da Haakon VII ble kondemnert etter forliset i 1929, bestilte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab et nytt skip til Hurtigruten. Også denne gang gikk bestillingen til Fredriksstad Mek Verksted, som 25. November 1931 kunne levere Prinsesse Ragnhild.

Med dette skipet forsterket Nordenfjeldske sin rolle som det ledende hurtigruteselskap. Nybygningen var på 1590 brt og 570 tdw, med lengde på 236 fot. I konstruksjon og arrangement var det å regne som en forbedret utgave av Dronning Maud fra 1925, med 1. Plass salonger og lugarer med 99 køyer midtskips og 3. Med 108 køyer akter. Det var lagt stor vekt på moderne og pen innredning. Blant det moderne utstyr var det første ekkolodd montert i noe norsk skip. Også maskineriet var spesielt. Verkstedets direktør K G Meldahl hadde lagt ned mye arbeid i å utvikle dampmaskinen videre, og Prinsesse Ragnhild var et av de første skip med verkstedets ”Dampmotor”, en dobbel compound-maskin som utviklet 2500 ihk. Farten kom opp i 16,5 knop. Kjelene var fremdeles kullfyrte. I forhold til halvsøsteren leveres seks år tidligere ble nybygningen vesentlig rimeligere med en byggesum på 1.470.000 kroner.

Prinsesse Ragnhild startet sterkt. Allerede på en av sine første turer tok den ”Vestfjordens Blå Bånd2 med tiden 3 timer og 56 minutter mellom Bodø og Svolvær. Både Bergenskes gamle Irma og Vesteraalens nye Lofoten prøvde seg, men Prinsessen forbedret sin egen rekord til 3 timer og 44 minutter. 6. Mars 1933 var den ute for grunnberøring ved Kiberg og måtte settes på grunn med store lekkasjer. Bergningsbåten Jason kom til hjelp, og etter foreløpig tetting ble skipet hjulpet inn til Vadsø og deretter til Trondheim for reparasjon.

I mars 1934 reiste kronprins Olav og kronprinsesse Märtha på en rundtur Trondheim-Kirkenes-Trondheim med Prinsesse Ragnhild. Med flere nye og hurtige skip prøvde selskapene seg i 1932 med et nytt tilbud til reisende og eksportører, Ekspressen. Tre av de seks ukentlige rundturene ble Ekspress-seilinger som tok 24 timer kortere tid til Kirkenes. Ordningen var særlig innrettet for fiskeeksportørene, men fikk også betydning for reisende i en tid da Hurtigruten fremdeles var den raskeste reisemåte mellom Sør- og Nord-Norge.

9. april 1940 lå Prinsesse Ragnhild i Ålesund for sørgående. Dagen etter søkte den inn i Hjørundfjorden og ble lagt opp innunder en bratt fjellside. Flere ganger prøvde tyske fly å senke skipet, men uten hell. Da Hurtigruten kom i gang igjen i juli, ble også Prinsessen satt inn.

Det første krigsforlis i ordinær hurtigrutefart rammet Prinsesse Ragnhild samme høst. På vei nordover fra Bodø til Svolvær 23. Oktober 1940 var skipet kommet til Landegode, da en kraftig eksplosjon flerret opp bunnen. I løpet av noen få minutter var skipet forsvunnet fra overflaten, og vrakgods og mennesker var de eneste synlige spor. Om bord var det rundt 400 passasjerer, herav 90 norske, samt besetningen på 50. Frakteskuta Batnfjord reddet 142 personer, 79 av dem nordmenn. Tapstallene kom derved opp i 300, hvorav 25 besetningsmedlemmer og 54 norske passasjerer.

Årsaken er aldri helt klarlagt; trolig dreide det seg om en mine.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1931-1940

11.1931: Levert fra Fredrikstad mek. Verksted, Fredrikstad, som "Prinsesse Ragnhild" for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Trondheim, bygg nr.: 268. Sertifisert for 400 passasjerer. Køyekapasitet; 99 på 1. plass, og 108 på 3. plass. Pris 1,76 mill. Nrk.

Tonnasje: 1590 brt., 869 nrt., og en lasteevne på 570 tdw.

Hoveddim: Loa/B/D 251,6/37,6/21 (fot).

Maskineri: 4 syl. comp (FVM), ytelse 2500 ihk, fart 16,5 knop.

06.03.1932: Berørte grunnen ved Kiberg. Satt på land p.g.a. store lekkasjer. Trukket av grunnen av bergningsfartøyet "Jason", og slept til Trondheim for reparasjon.

03.1934: Kronprins Olav og kronprinsesse Martha på rundtur Trondheim - Kirkenes.

10.04.1940: Gikk inn til Hjørundfjorden og lagt opp innunder de bratte fjellsidene. Flere ganger prøvde tyske fly å senke skipet men uten held.

23.10.1940: Var på nordgående hurtigrute fra Bodø til Svolvær. Ved Landegode kom det en kraftig eksplosjon som flerret opp bunnen. I løpet av få minutter sank skipet. Ombord var det 400 passasjerer, hvorav 90 var norske, samt en besetning på 50. Frakteskuta "Batnfjord" reddet 142 personer, 79 av dem var nordmenn. Tapstallene kom derved oppi 300. Årsaken ble aldri klarlagt. Noen mener det var en undervannsmine, mens andre mener det dreide seg om en sabotasje ombord, da det hadde med seg sprengstoff og ammunisjon.