NOENDE

Historien Midnatsol

Med Midnatsol kunne Det Bergenske Dampskipsselskab i juni 1910 overta sitt tredje nybygde hurtigruteskip på ti år. Levert fra Bergensk Mek Verksted i Solheimsviken var det rutens største skip og skulle gjennom førti år bli uløselig knyttet til selskapets innsats i Hurtigruten.

Bergenske og Nordenfjeldske fikk i 1907 kontrakten på den fjerde ukentlige rundturen, og Bergenske ønsket et nytt og større skip for å styrke hjembyen som knutepunkt for kyst- og nordsjørutene, når Bergensbanen nå knyttet byen til Østlandet. Oppdraget til tildelt Bergens Mek Verksted, som leverte stormdekkeren Midnatsol, på 078 brt og 510 tdw, med skroglende på 202 fot. Innredingen var delt i lugarer for 53 på 1. Plass akter, 34 på 2. Midtskips og 45 på 3. Plass forut. Som noe helt nytt hadde skipet sin 1. Plass spisesal i overbygningen på stormdekket, med store vinduer. Broen ble løftet et dekk, noe som gav inntrykk av størrelse. Triple-maskinen utviklet 1500 ihk, og på prøveturen kom skipet opp i 13, 44 knop. På alle måter var Midnatsol et staselig skip, en virkelig hurtigløper med ualminnelig skarpe linjer i baug og akterskip. Men så ble det også et kostbart skip, 504.000 kroner.

Midnatsol kom til å seile sammen med Lyra og Capella. Selskapet hadde også bestilt et nytt skip til erstatning for Astræa som var gått tapt samme år, og dette ble levert som Polarlys i 1912.

Med sin lange tjeneste på kysten var det ikke urimelig at også Midnatsol etpar ganger skulle komme i avisenes overskrifter. 19. januar 1915 gikk den på grunn ved Kiberg i Finnmark og stod ved lavvann tørt til midtskips. Kanonbåten Viking og isbryteren Pasvik gjorde forgjeves forsøk på å få skipet av, men omsider klarte Bjergningskompagniets Nidaros og Uræd jobben.

I trå med den generelle oppgradering av flåten fikk skipet i 1930 en større ominnredning. 2. Og 3. Plass ble nå slått sammen til en ny og bedre 3. Plass med lugarer for 46 passasjerer. 1. Plass ble etter dette på 45 køyplasser. Tre år senere ble broen bygget om og samtidig ble det installert kjøleanlegg i rommet.

Om morgenen 9. April 1940 kom Midnatsol inn til Trondheim, midt oppe i den tyske invasjonsflåten. Skipet ble liggende her inntil ruten ble gjenopptatt i juli. Midnatsol fikk snart føle krigens harde hverdag. For sørgående skip på Lopphavet 30. August 1941 ble den vitne til at to tyske skip ble torpedert, og skipet tok opp over 200 overlevende, mens det er anslått at mellom ett og to tusen tyskere omkom. Den farlige situasjonen førte så til at ruten ble avbrutt i Tromsø og underholdt videre med motorkuttere, ” Erstatningsruten”.

Midnatsol slapp velberget gjennom krigshandlingene. Den siste krigsvinteren ble den lagt opp i Mostraumen i Osterfjorden i februar 1945 og lå her da freden kom. Derved kunne skipet gjøres klart til ny innsats, og i midten av juni 1945 la det ut på sin første rundtur fra Bergen.

Det hadde vært meningen å trekke ut skipet rundt 1942, men krigen og den påfølgende tonnasjemangel gjorde at det ble påkostet en kostbar klassifikasjon. Derved fikk Midnatsol seile videre som selskapets eldste skip i ruten.

Under verkstedsopphold i mars 1949 måtte gamle Midnatsol gi fra seg døpenavnet til nybygningen som stod på beddingen i Ancona. Sin siste tid i Hurtigruten seilte den under navnet Sylvia med Einar Drægebø som fører. 25. September 1950 gikk den for siste gang i ruten nordover. Etter fullført rundtur  og lossing gikk den 10. Oktober i opplag. De eneste kjøperne som meldte seg var opphuggere, og den 30. Oktober 1950 ble Sylvia overlevert til skrapsfirmaet S A Elbas i Antwerpen.

 

Kilde; "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1910-1949

Historie:

06.1910: Levert fra Bergens mek. verksted, Bergen, som "Midnatsol" til Det Bergenske Dampskibsselskab, Bergen, bygg nr: 158. Pris 504000 Nkr.

Tonnasje 978 brt., 505 nrt., og en lasteevne på 510 tdw.

Hoveddim: Loa/B/D: 202,8/31,1/19,8.

Maskineri: 3 exp. (BMV), ytelse 1508 iHK, fart 13 knop.

1910: Inn i hurtigrutefart.

19.01.1915: Gikk på grunn ved Kiberg i Finnmark. Kanonbåten "Viking" og isbryteren "Pasvik", gjorde forsøk å trekke henne av men uten hell. Ble tilslutt trukket av Bjergningskompagniets "Nidaros" og "Uræd".

03.1949: Omdøpt "Sylvia"

10.1950: Solgt til S.A Elbos, Belgia.

1954: Opphugget i Belgia.