NOENDE

Historien Lyra

Etter at Orion var gått tapt på Finnmarkskysten i desember 1903, trengte BDS et nytt skip til Hurtigruten. Maskineriet var blitt berget og kjøpt tilbake, og selskapet bestilte nå et skrog fra Bergensk Mek Verksted.

Det nye skipet lå klart i januar 1905, døpt Lyra. Det var av samme størrelse som Astræa, på 784 brt og 186 fots lengde, men hadde mer økonomisk maskineri og dertil bedre lasteevne, 454 tdw. Om skipene lignet i det ytre, innførte faktisk Lyra et nytt arrangement i Hurtigruten. I stedet for 1.plass spisesal lengst akter, var den nå plassert midtskips på hoveddekket, like i forkant av kjelerommet. Dette gav bedre komfort og skulle etterhvert bli vanlig på de nyere skip.

Innredningen var ellers delt i tre klasser, 1.plass akter med køyeplass til 42, 2.midtskips med 20 og 3.plass forut for 42 passasjerer. I likhet med flere av selskapets skip var 2.plass-lugarene utstyrt slik at de i turistsesongen kunne markedsføres som 1.plass-lugarer. I profil skilte Lyra seg fra Atsræa ved en lengre overbygging midtskips, med hall og nedgang til 1.plass, og et noe kortere dekkshus akter. Maskin og kjeler var hentet fra den kondemnerte Orion, som hadde fått ny triple-maskin og kjeler i 1902. Makineriet var på 750 ihk og gav en rutefart på 11,5 knop. Av denne grunn ble byggeprisen rimelig, 310.000 kroner.

Med Lyra og Astræa hadde Bergenske nå to spesialbygde hurtigruteskip og stod derved vel rustet. Fra juli 1905 måtte imidlertid Lyra gå nordover og overta forlengelsesruten mellom Tromsø/Hammerfest og Vardø. Her gikk den de neste 12 måneder, inntil Kong Halfdan igjen overtok i juli 1906. Det ble også Lyra som skulle sette punktum for Finnmarksruten, da den gikk de siste månedene her fra juli til oktober 1907.

Omleggingen høsten 1907, da to av seilingene gikk fra Bergen til Vadsø, og to fra Trondheim til Hammerfest, førte til en revurdering av tonnasjen. Selskapene satset på større skip, og Bergenske bestilte sitt fra Bergens Mek Verksted, utviklet fra Lyra. Etter Astræas forlis i 1910 ble Lyra selskapets minste skip i ruten. Den var dessuten hemmet av et noe undersimensjonert maskineri og i 1913 fikk den avløsning av Hera.

I desember 1913 ble Lyra solgt til Administration de Navigation a Vapeur Ottomane i Istanbul og fikk navnet Biga. Tyrkia kom etterhvert med i første verdenskrig på Tysklands og Østerike/Ungarns side, og Biga ble torpedert 10.juli 1916 av den britiske ubåten E-7 i nærheten av Mudanya i Marmarahavet. Slik endte Bergenskes hurtigruteskip sine dager langt borte fra Norges kalde kyster.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1905-1913

Historie:

01.1905: Levert fra Bergens mek. Værksted, Bergen, som "Lyra" til Det Bergenske Dampskibsselskab, Bergen, bygg nr. 129.

Tonnasje: 784 brt., 469 nrt., og en lasteevne på 454 tdw.

Hoveddim: Loa/B/D: 186,1/28,0/22,8 (Fot).

Maskineri: 3 exp. dampmaskin (BMV), ytelse 750 iHK. Fart: 11,5 knop.

1905: Inn i hurtigrutefart.

12.1913: Solgt til The Ottoman Steam Navigation Corp, Konstantinopel. Tyrkia. Omdøpt " Biga".

10.07.1915: Torpedert og senket av britisk u-båt "E 7" nær Mudanya Marmarahavet.