NOENDE

Historien Kong Halfdan

Med virkning fra 1.oktober 1898 ble Hurtigruten utvidet med en egen tilslutningsrute mellom Tromsø og Vardø. Kontrakten gikk til BDS og NFDS i fellesskap, og i oktober 1898 sendte således NFDS Kong Halfdan nordover. Etter avtalen skulle det seile i ruten inntil juli 1899, og deretter skulle hvert selskap ha ansvaret for ett år om gangen.

 

Kong Halfdan var bygget i 1874 av W Lindbergs Warf & Werkstads i Stockholm som Sirius for Rederibolaget Svea, Stockholm. Det var bygget som stormdekker på vel 170 fot, med compound-maskin. I september 1876 gikk den på grunn og sank ved Svenska Björn i Øresund, men ble hevet og ført til Oskarshamn for reparasjon.

Det var trolig ved fullført reparasjon at skipet ble kjøpt av NFDS i 1878 for 200.000 kroner og endret navn til Kong Halfdan. I norsk eie ble den vesentlig drevet i rutefart på kysten. I 1896 fikk skipet en omfattende modernisering ved Trondhjems Mek Verksted til 574 brt, med ny compound-maskin på 400 ihk og nye kjeler. Passasjerkapasitet i kystfart var 300 personer og i lokalfart 680.

 

Kong Halfdan var derfor i bra stand da den ble satt i fart på Finnmark fra 1.oktober 1898. Ruten langs den åpne Finnmarkskysten med anløp av ubeskyttede havner med ekspedisjon fra båt stilte store krav til både skip og sjømannsskap. Ruten gikk i vinterhalvåret en gang ukentlig fra Vardø til Tromsø og retur, mens sommerruten var to ukentlige rundturer til Hammerfest. I juli 1899 ble Kong Halfdan avløst av Orion, men seilte igjen 12-månedersperioder fra juli 1900, fra juli 1902 og fra juli 1904. I slutten av februar 1905 ble den avløst av Haakon Adalstein, men var igjen på plass på Finnmarkskysten fra juli 1906.

I januar 1907 forlot den Vardø, avløst av Haakon Adalstein, for en grundig modernisering ved Trondhjems Mek Verksted. For andre gang ble maskinen byttet ut, nå med en dobbel compound-maskin. Fra nå av kom Kong Halfdan inn i kystrutene, hvor den fikk god bruk for både lasteevnen og passasjerlugarene.

 

På sine gamle dager skulle Kong Halfdan få et kortvarig come-back i Hurtigruten. Ved årsskiftet 1917/18 kom den inn som avløsningsskip. I nordgående rute fra Tromsø med 70 passasjerer gikk den 19.januar 1918 på grunn utenfor Ruselv i Lenangen. Det var sørvest kuling og snøbyger og til tross for at skipet gikk for sakte fart, ble den stående fast på høyvann. Lekkasjene ble verre da vinden økte til storm og dreide nordlig. Passasjerer og mannskap kom seg trygt i land, men gamle Kong Halfdan ble oppgitt som vrak.

 

Kilde: ”Hurtigruten – sjøveien mot nord” Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I hurtigruten 1898 -1918

Historie:

1874: Levert fra W. Lindbergs AB, Stockholm, som "Sirius" for Stockholms Rederi AB Svea, Stockholm, Sverige, bygg nr.: 91. Stormdekket gods og passasjerfartøy.

Tonnasje: 574 brt., 402 nrt.

Maskineri: 2 syl. comp. (Lindberg), ytelse 120 nhk, 400 ihk.

Hoveddim: Loa/B/D 171,1/24,9/18,8 (fot).

1876: Grunnstøtte på Svenska Bjørn i Øresund, fikk store skader.

1877: Brakt flott, solgt på offentlig auksjon til Oscarshamns mek. Verksted for reparasjon.

1878: Solgt til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Trondheim, omdøpt "Kong Halfdan", pris 200000,-.

02.1882: Satt pågrunn i fjæren i Skjervøy under storm. Dokksatt i Bergen for reparasjon av bunnskade.

1889: Kolliderte med "Henrik Wergeland",

1891: Ny stormast montert. Nytt skandekk rundt akterskipet.

1893: Grundig overhalt donkey kjele fra "Pr. Christie" montert.

25.08.1894: Kolliderte med D/S "Hægholmen" i Vrængen. Dokksatt i Christiania for reparasjon av skade. Ny Skorstein.

01.12.1895: Til Trondheim mek. Verksted for ombygging.

07.1896: Omfattende maskinoverhaling sluttført. Overhalt hovedkjele fra "Tordenskjold" montert. Nye dekkshus. All innredning fornyet.

Ny tonnasje: 574 brt., 402 nrt., og en lasteevne på 350 tdw.

31.07.1896: Ferdig reparert og innsatt i rutefart.

09.1898: Innredet 3. plass i forrommet. Karthus monert på bro.

01.10.1898: Innsatt i utvidet hurtigrute Trondheim - Hammerfest - Vadsø T/R.

01.07.1899: Avløst av Bergenske "Orion".

07.1899: 3. plass innredning demontert etter avsluttende hurtigrutefart.

07.1900: Inn i hurtigrutefart.

02.1905: Avløst av "Haakon Adalstein".

07.1906: Inn i utvidet hurtigrutefart.

01.1907: Til Trondhei mek Verksted, Trondheim, for modernisering. Ny maskineri: dobbel comp. dampmaskin (TMV) innstallert, ytelse 550 ihk, fart på last 11 knop.

1896: Ny maskin 2 syl. comp. (TMV).

1907: Ny maskin: 4 syl. 3 exp. (TMV), ytelse 82 nhk.

12.1917: Inn i hurtigruten som avløser fartøy.

1918: Grunnstøtte ved Ruselv i Lenangen i nordgående hurtigrute fra Tromsø med stykkgods og 70 passasjerer.