NOENDE

Historien Hera

Til å seile i Hurtigruten sammen med de nye Midnatsol og Polarlys valgte Det Bergenske Dampskibsselskapet å sette inn Hera i 1913. Lyra, som var bygget spesielt for ruten i 1905, holdt ikke lenger mål, og selskapet valgte nå å bygge om et av sine eldre skip.

 

Hera hadde allerede vist sin verdi for selskapet etter ti års tjeneste i Hamburg-linjen. Skipet var egentlig levert i 1889 som "Juno" fra Earle’s Shipbuilding & Engineering Co Ltd, Hull, til Thos. Wilson, Sons & Co Ltd. Det var bygget som kombinert last- og passasjerskip for rederiets rute mellom Hull og norske havner nedover Trondheim. Således var det et kjent skip i Bergenske kjøpte i april 1899 for 298.000 kroner og gav navnet Hera. I første omgang ble det satt inn i Hamburg-linjen, og fikk i 1906 en ansiktsløftning ved Akers Mek Verksted i Oslo, blant annet med nye kjeler.

 

Ved å sette Hera inn i Hurtigruten i 1913 fikk Bergenske nå et stort og rommelig skip, 1097 brt og 215 fots lengde. Skipet hadde sertifikat for 600 passasjerer i kystfart, og særlig var lastekapasiteten imponerende, 900 tdw. Det hadde fått en større ombygging vinteren 1912/13, med lugarer for 20 på 1. plass, 8 andre og 30 på tredje. Samtidig ble det bygget større salonger og blant annet dekkshus og promenadedekk akter. Skipets kraftige maskineri, en 1200 ihk triple-maskin, gav gode 12 knops fart, og fart og lasteevne må ha gjort utslaget da Hera ble valgt ut til Hurtigruten. I det store lasterommet ble det nå også innredet kjølerom for ferskfisk.

 

I 1920 gikk Hera til Storemøllens Mek Verksted i Sandviken i Bergen, der innredningen ble fornyet og skipet ellers ombygget. 1. plass fikk nye lugarer og røkesalong, og det var trolig nå at 2. og 3. plass ble slått sammen til en rommeligere 3.plass. Derved ble Hera det første skip i ruten med den nye 2-klasseordning, som snart skulle bli gjennomført på alle skip. I det ytre kunne en se at skipet ble arrangert med åpen bro over bestikklugaren, etter forbilde av Polarlys. Riktignok måtte Hera finne seg i å være Bergenskes eldste skip i ruten, men var kjent som et populært og behagelig skip.

 

Hera skulle få en tragisk slutt. På vei vestover fra Kirkenes 17. mars 1931 kom skipet ut for liten storm fra nordvest. I mørket ble det navigert etter kompass og klokke, og utpå natten til 18. mars, da en etter bestikket forlengst skulle ha passert Havøygavlen, gikk Hera på grunn her. På grunn av uvær og brottsjøer var det umulig å sette ut båtene, men takket være annenstyrmann Einar Ramms redningsdåd, da han klarte å i land med en line, ble 56 personer reddet helskinnet i land. Seks omkom, blant annet den lille datteren til den norske konsulen i Petsamo, som ble revet løs fra farens fang da den frådende sjøen skyllet over dem.

Om Hera fikk et tragisk sorti etter 21 år i Hurtigruten, ble den lenge husket for styrmann Ramms redningsdåd på ishavskysten.

 

Kilde; "Hurtigruten - sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing.

Oppsummering

I hurtigruten 1913-1931

Historie:

1889: Levert fra Earle`s SB & Eng. Co.Ltd., Hull, som "Juno" for T. Wilson & Co. Ltd., Hull, Uk, som bygg nr. 322.

Tonnasje: 1097 brt, 618 nrt., og en lasteevne på 900 tdw.

Hoveddim: Loa/B/D 215,1/30,4/22,2 (Fot).

04.1899: Innkjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab, Bergen. Omdøpt "Hera".

1913: Innsatt i hurtigrutetrafikk.

1920: Ny passasjerinnredning ved Storemøllens Verksted, Bg.

17.03.1931: Grunnstøtte ved Havøygavlen vest av Havøysund på reise Honningsvåg - Hammerfest i sydgående hurtigrute. Vind og sjø gjorde det umulig å benytte livbåtene, men 2. styrmann Einar Ramm klarte å svømme i land med en line. Deretter kunne passasjerer og mannskap reddes med redningsstol. 6 av passasjerene omkom.