NOENDE

Historien Haakon VII

Den Nordenfjeldske Dampskipsselskab i Trondheim kom ut i økonomiske vanskeligheter da nedgangstiden etter verdenskrigen satte inn i 1920. En ærgjerrig ekspansjonslinje måtte legges om, tapsbringende ruter måtte avvikes, og i oktober 1921 trakk selskapet seg også fra Englandsruten. Siden 1890 hadde Bergenske og Nordenfjeldske underholdt Bergen – Newcastle – ruten i fellesskap, og trønderne hadde her benyttet sitt flaggskip, Haakon VII; i sin tid landets største passasjerskip. Etter en tids opplag ble skipet våren 1923 satt inn i Hurtigruten, hvor det for en tid var rutens flaggskip.

Ved levering fra Trondhjems Mek Verksted i mai 1907 hadde Haakon VII vært landets største og flotteste passasjerskip. Det var Nordenfjeldskes stolthet, på 1347 brt og 259 fots lengde. Innredningen hadde lugarer for 144 passasjerer og var spesielt innrettet for turisttrafikken. Nokså uvanlig hadde den 1. Plass lugarer og salonger midtskips, med stor spesial i full bredde på hoveddekk i forkant av kjelecasingen, og med ”læseværelse” og ”damesalon” i dekkhuset midtskips. 2. Plass var i akterskipet og 3. Forut. Triple – maskinen utviklet 1850 ihk og gav 13, 5 knops fart.

Skipet var ved levering landets største passasjerskip og hadde kostet selskapet 750.000 kroner. 7. Mai 1907 la den ut på en presentasjonstur til Kristiania hvor den høstet adskillig oppmerksomhet, før jomfruturen gikk fra Trondheim til Newcastle 23. Mai. Som ny hadde Haakon VII hvitmalt skrog, mens dekkhusene var panelte eller brunmalte. Med sine skarpe linjer, høye loggende mastre og dominerende skorstein var den et ualminnelig elegant passasjerskip. Den var i Englandsruten et motstykke til Bergenskes Irma fra 1905, og disse to representerte siste par i en lang utviklingsrekke av lignende ruteskip fra 1880-årene.

Fram til august 1914 gikk Haakon VII fast i ruten Trondheim – Bergen – Newcastle, i samseiling med Bergenskes Irma, Vega og Venus. Krigsutbruddet i august 1914 førte til et kortvarig avbrutt, men ruten kom i gang igjen til tross for økende krigsfare i Nordsjøen. Fra 1917 gikk den i opplag i Trondheim. Englandsturen ble gjenopptatt ved fredsslutningen november 1918, men ble rammet av nedgangstidene fra høsten 1920. I samseiling med Bergenskes nye englandsbåter Jupiter og Leda, som var vesentlig større, fant Nordenfjeldske det klokest å trekke seg ut i oktober 1921, da de vanskeligste tidene førte til nedgang i trafikken.

Haakon VII ble satt inn i Hurtigruten i sommersesongen 1922 og ble straks et populært og søkt skip. Rederiet prøvde spesielt å fremheve skipet for turistene som nå vendte tilbake etter krig og kriseår. Til å begynne med avløste den Haakon Adalstein i sommertiden, men etter tapet av Haakon Jarl i 1924 kom de begge til å seile fast i ruten. Dette markerte Nordenfjeldskes vilje til å satse på Hurtigruten, og i løpet av en 5- årsperiode ble samtidige av selskapets skip oppgradert, samtidig som nybygningen Dronning Maud ble levert i 1925. Haakon VII ble således bygget om til 2-klasseskip i 1926, med en rommelig 3. Plass akter.

Den flotte Haakon VII fikk ingen lag karriere i Hurtigruten. For sørgående i regntykke og sørøstlig storm gikk den 6. Oktober 1929 klokken 2230 på grunn på Melsholmen ved Stavenes sør for Florø. Skipet holdt full fart da det kom ut av kurs, tok grunnen, rente høyt opp på lang og veltet over mot styrbord. Det ble liggende med 90 graders slagside, baugen langt inn over land, mens akterskipet sank. Ni passasjerer og ni av besetningen mistet livet; flere av dem sperret inne i akterskipet. Båtsmann Anders Andersen fra Brønnøysund klarte å få brakt 55 mennesker over fra forskipet til holmen, hvor de søkte ly før de ble funnet av Spanskelinjens San Lucar neste morgen og ført inn til Florø.

På et øyeblikk var kystens vakreste passasjerskip redusert til et hjelpeløst vrak. Det ble liggende slik vinteren over, og i mars 1930 ble det rettet opp, pumpet lens og deretter dokksatt på Laksevåg 6. April. Skadene var store, og skipet ble kondemnert. Ut på sommeren 1930 ble Haakon VII slept til Stavanger for å hugges opp.

 

Kilde; "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1922-1910

05.1907: Levert fra Trondheims mek. Verksted, Trondheim, som "Haakon VII" for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Trondheim, bygg nr.: 125. Pris 750000,- Nkr.

Tonnasje: 1347 brt., 832 nrt., og en lasteevne på 1170 tdw.

Hoveddim: Loa/B/D 261,6/33,2/14,8 (fot).

Maskineri: 3 exp. dampmaskin (TMV), ytelse 293 nhk, 1712 ihk, fart 14,5 knop.

07.05.1907: Første tur Trondheim - Oslo.

23.05.1907: Første tur Trondheim - Newcastle.

1912: Promenadedekket forlenget ved Ørens mek. Verksted, Trondheim.

29.11.1915: Kolliderte med "Zuid Holland" utenfor Tyne.

05.04.1916: Kolliderte med "Henri Furst", utenfor Tyne.

10.04.1916: Beskutt av tysk u-båt.

1917-18: For det meste i opplag.

11.1918: Inn i Englandsruten igjen.

10.1921: Ut av Englandsruten og opplagt i Trondheim.

05.1922: Inn i hurtigrutefart i sommerhalvåret.

02.1924: Inn i hurtigrutefart igjen etter verkstedopphold i Trondheim.

06.1924: Inn i fast hurtigrute etter "Haakon Jarl"`s forlis.

06.10.1929: Grunnstøtte og sank ved Stavenes på nordgående reise i hurtigruten, Bergen - Kirkenes. Kystlosen bøtlagt for uaktsomhet. 19 mennesker omkom (9 besetningsmedlemmer og 10 passasjerer.).

Her er lister over de omkommende:

Mannskap:
Tredjemaskinist Alfred Knudsen, Trondhjem.
Første kokk Vilhelm Gustavsen, Bergen
Sterrittspike Hanna Magnussen, Sandnessjøen
Messepike Selma Walstrøm, Bodø, nå bosatt i Trondheim
Oppvartingspike Borghild Sørli, Trondhjem
Tjener Karl Ottem
Koksmat Henry Berg, Trondhjem
Oppvartingspike Amalie Myhre, Tromsø
Fyrbøter Egil Larsen, Trondhjem

Passasjerer:
Fotograf Nilsen, Bergen
Henrik Olsen, Bergen
Max Appelt, Berlin
Fru kaptein Blichfeldt, Ålesund
Fru Esther (Edith?) Olsen, Ålesund (Fru Blichfeldt pleierske)
Hr. Thorvald Larsen, Bergen
Konsul Magnus Heldal, Bergen
Smed Strand og fue Ålesund
Postdirektør Tryggestad

04.1930: Hevet og slept til Bergen, kondemnert.

08.1930: Solgt til Stavanger Skipsopphuggningskompani, Stavanger for hugging.