NOENDE

Historien Capella

Etter påtrykk fra handelsinteresser på Vestlandet ble endepunktet for den tredje ukentlige Hurtigruten lagt til Bergen. Denne ble tildelt BDS og NFDS i fellesskap, og 5.oktober 1898 gikk Capella nordover fra Bergen; den første hurtigruteseilingen fra Vestlandet. Ruten gikk utenom Trondheim, og NFDS truet nå med å bryte samarbeidet med Bergenske hvis ikke Trondheim kom med i ruteplanen. Fra 5.april 1899 fikk Trondheim derved sin tredje ukentlige Hurtigrute, med avganger nordover til Hammerfest hver onsdag, fredag og søndag. Vesteraalen hadde søndagsavgangene, mens Erling Jarl, Orion og Capella opprettholdt de andre rundturene.

Capella tilhørte serien med store, kombinerte passasjer- og godsruteskip som ble levert midt på 80-tallet. Den lå ferdig ved Martens, Olsen & Co på Laksevåg i desember 1885 og var den første av Bergenskes skip hvor det var tatt spesielt hensyn til turistfarten sommerstid. Som stormdekker på 873 brt og 191 fots lengde hadde den lugarer og innredning under dekk, delt i tre klasser med 1.plass akter, 2.midtskips og 3.forut. Maskinen var en compound-type på 800 ihk og farten 11 knop i rute.

 

Med Capella hadde Bergenske nå et førsteklasses skip i Hurtigruten, og det seilte her fast inntil august 1900, da Astræa ble levert. De neste årene ble skipet dels drevet i Hurtigruten og dels i kystruten Oslo – Finnmark frem til levering av Lyra i 1905. Etter Astræas forlis i januar 1910 kom den igjen tilbake i Hurtigruten for en tid og gikk her til levering av Polarlys i 1912.

 

Selskapene kostet store summer på modernisering og fornyelser. I 1902 fikk skipet nye kjeler, og ved ominnredning i 1908 ble passasjerkapasiteten endret til 38 køyer på 1.plass, 30 på andre og 40 på tredje.

 

Første verdenskrig førte til nye forhold på kysten; turistene var borte, mens tonnasjeknappheten gjorde seg gjeldende. I løpet av 1915/16 ble Capella ominnredet til lastebåt. Salonger og lugarer gav plass for luker og lasterom, og med en lasteevne på 790 tdw kom skipet tilbake i selskapets lange kystrute mellom Oslofjorden og Finnmark.

 

For å bedre driftsøkonomien ble skipet i 1924 bygget om ved Bergenskes verksted på Laksevågneset og fikk nå satt inn en triple-maskin og kjele fra 1919, opprinnelig en britisk tråler. Det viste seg at denne maskinen bare gav 8,5 knops fart, som var i minste laget for å holde ruteplanen. Capella var derfor moden for utskiftning da krigen kom i 1939.

 

I april 1940 var Capella på Sunnmøre og ble 28.april senket i Tingvollfjorden av tyske fly. Skipet lå likevel ikke dypere enn at det kunne heves, og vraket ble av assurandørene solgt til brødrene Anders og Gabriel Andersen på Hillevåg i Stavanger. I tonnasjeknapphetens tid ble skipet reparert og satt i fart i juli 1943 under navnet Hillevaag. Det ble først leiet av Det Stavangerske Dampskibsselskab for godsruten mellom Sandnes/Stavanger og Oslo. Etter krigen førte skipet en skiftende tilværelse, både i fraktfart og på islandsfiske.

 

Vinteren 1951 ble skipet overtatt av Thv Schjølberg-Knudsen i Kristiansand og senere på året innenbys til Skips-A/S Sogndal (Johan Gerrard). Hillevaag var nå landets eldste skip i utenriksfart inntil den i januar 1952 ble solgt til opphugging i Belgia.

 

Kilde; ”Hurtigruten – sjøveien mot nord” Dag Bakka jr, Seagull Publishing

Oppsummering

I Hurtigruten 1898-1912

Historie:

08.1885: Levert fra Martens Olsen & Co., Laksevåg/Bergen, som "Capella" for Det Bergenske Dampskibsselskab, Bergen, som bygg nr 16.

Tonnasje: 877 brt., 541., og en lasteevne på 790 tdw.

Hoveddim: Loa/B/D 191,9/28,8/20,3 (Fot)

Maskineri: 2 syl. Comp. (M,O&Co.), ytelse 800 iHK, fart 11,5 knop.

05.10.1898: Inn i hurtigrutefart, som det første hurtigruteskip med seiling nordover fra Bergen.

1915/1916: Ominnredet til lastebåt. Satt inn i rederiets kystrute Oslofjorden - Finnmark.

1924: Nytt hovedmaskineri: 3 exp. (Lobnitz & Co. Ltd., Renfrew, bygd 1919.), 69 NHK, fart 8,5 knop.

28.04.1940: Bombet i senk av tyske fly i Tingvollfjorden. Senere berget og ført til verksted for ombygging til lastebåt, og reparasjon.

07.1943: Satt i fart på nytt som "Hillevaag" for Anders og Gabriel Andersen, Stavanger.

1951: Solgt til Thv. Schjølberg Knudsen, Kristiansand.

1951: Solgt til Skibs-A/S Sogndal (Johan Gerrard), Kristiansand.

01.1951: Solgt for hogging i Belgia.