NOENDE

Historien Astræa

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde de første år løst tonnasjeproblemet i Hurtigruten ved å sette inn eldre skip som Sirius, Jupiter, Orion og Capella. Nordenfjeldske og Vesteraalske seilte med skip som var bygget spesielt for farten, og Bergenske tok sitt monn igjen da selskapet i mars 1899 kontraherte sitt første egentlige hurtigruteskip fra Akers Mek Verksted i Oslo.

Døpt Astræa lå skipet klart i august 1900. Med sine 765 brt og 193 fots lengde var det noe større enn Erling Jarl, men var bygget etter det vanlige arrangement med lasterom både forut og akter om maskinrommet. Det hadde som de øvrige kombinerte ruteskip stormdekk - eller shelterdekk - over hoveddekket, og salongene og de fleste lugarer lå på hoveddekket. Det fulgte den klassiske inndelingen med 1.plass akter, 2. midtskips og 3. plass forut. Helt akter på hoveddekk, like over ror og propell, lå 1.plass salong.

I det ytre var Astræa som et vanlig kystruteskip, med Bergenskes svarte skrog, brunmalte og panelte dekkshus og den svarte skorsteinen med de tre hvite ringene. Knivskarpe linjer og en en høy, dominerende skorstein gav den et preeg av fart og styrke. Den var som en ulv i fåreklær, idet skipet var bygget etter spesifikasjoner for å være egnet som hjelpekrysser, med forsterkninger og stort maskineri.

I tilfelle mobilisering skulle Astræa utrustes med 13 kanoner, som lå lagret på Marineholmen i Bergen. Hovedarmeringen var en 12 cm-kanon på fordekket, med seks 76 mm kanoner og seks 47 mm plassert andre steder ombord. Maskineriet var likeledes overdimensjonert, en triplemaskin på 1300 ihk som gav 14,25 knop på prøveturen. På grunn av det store maskineriet og bunkerskapasiteten, ble lasteevnen forholdsvis liten. Fullt ferdig kostet skipet 458.000 kroner.

Astræa ble populært i Hurtigruten, takket være sin gode fart. Men med sitt store maskineri var den en kullsluker av rang og var dertil soe rank med sitt slanke skrog. Da Bergenske noen år senere fikk bygget et lignende skip, fikk det et mer ordinært maskineri, nemlig Lyra i 1905.

Fredag 21.september 1900 sees Astræa for første gang oppsatt på seilingsplanen fra Trondheim, i rute til Hammerfest. Den overtok etter Capella, som nå gikk tilbake til den lange kystruten mellom kystruten og Finnmark.

Astræa fikk et kort liv i Hurtigruten og ble det første skip som gikk tapt i ordinær rute. For nordgående 5. januar 1910 gikk den på Gesskjærene, like nordøst for Stabben fyr ved Florø. Passasjerer og post ble berget, men skipet gikk til bunns på grundt vann.

Det ble senere hevet og slept til Bergen. Etter inspeksjon ble Astræa kondemnert og solgt til opphugging, mens maskineriet ble tatt ut og stod lenge på Laksevågneset.

Oppsummering

I Hurtigruten 1900-1910

Historie:

08.1900: Levert fra Akers. mek. Værksted, Kristiania, som "Astræa" til Det Bergenske Dampskibsselskab, Bergen, bygg nr (191). Pris: 458.000 Nkr.

Tonnasje: 765 brt., 386 nrt.

Hoveddim: Loa/B/D: 193,0/28,2/20,3 (fot)

Maskineri: 3. exp. dampmaskin (Aker), ytelse 197 nhk, 1300 ihk fart 14,25 knop.

Fartøyet var bygget med henblikk på å kunne utrustes som hjelpekrysser, og kunne trolig gjøre større fart enn de offisielle 13 knop. Hovedarmeringen var 12 cm-kanon på fordekket, med 76 mm kanoner og 47 mm plassert andre steder ombord. Artilleri ble innkjøpt av marinen og lagret på Marineholmen i Bergen. Utgiftene til det forsterkede dekket ble dekket av marinen.

21.09.1900: Inn i regulær hurtigrutetrafikk Trondheim - Hammerfest.

05.01.1910: Grunnstøtte og sank ved Gresskjærene, 3 kabellengder ØtN av Stabben fyr, på reise Bergen Vadsø i nordgående hurtigrute. Passasjerer og post ble berget i land før skipet sank. Det ble senere hevet, men kondemnert ved besiktigelse og opphugget.